Å be om unnskyldning før du snakker

Det blir verre og verre å navigere i jungelen av sosiale normer. Krenket og støtt er vi til stadighet. Uttrykket «mammapoliti» blir kastet etter den som ikke snakker andre etter munnen. Det er i det hele tatt blitt en trend å pålegge seg munnkurv eller å be om unnskyldning før man ytrer sin forsiktige mening.

HERSKETEKNIKK

Å fortelle mennesker at de er dømmende, lite tolerant eller respektløs er nærmest blitt en hersketeknikk for å tie andre i hel, og dette er en skremmende utvikling.

La meg ta min kampsak som eksempel; skrikekur. Det er mange som jobber for å opplyse og endre holdning til skrikeur, men dessverre ofte innledet med at det er respektert at foreldre tar sine egne valg. Det er blitt deres rett, fordi vi er blitt skremt fra å si ifra. Det er nemlig ingen som synes skrikekur er greit for noe barn å gå igjennom, uavhengig av hvilke foreldre de har, men det er allikevel noe som gjør at vi skjermer oss med denne lille notisen i forkant, skjermer oss fra hetsen og hatet som ville ha kommet, fordi man la seg opp i hvordan andre oppdrar sine barn. Jeg tror det eneste denne «helgarderingen» beskytter, er skrikekuren selv.

La meg stille deg et spørsmål: hvis du ser en forelder som slår sitt barn, går du da forbi uten å bry deg? Det er vanskelig å vite når en skal «blande» seg og ikke, men jeg tror at i dagens samfunn når det er et så høyt trykk på at alle foreldre vet best for sine barn og det har ingen andre noe med, så er det blitt enda verre. Heldigvis er vi fremdeles drevet av instinkter som gjør at noen tør å si ifra – men altfor mange, står stille på sidelinjen.

IKKE BE OM UNNSKYLDNING FOR Å FREMME FORSKNING

Å fremsnakke noe, betyr ikke at man automatisk snakker ned noe annet. Å fremsnakke noe man brenner for er OK! Å hevde forskning gjør deg IKKE til mammapoliti. For at vi skal kunne snu må vi snakke sammen. Vi må være åpne og ærlige. Vi må utfordre våre tankesett. Hjelpe hverandre med å tenke nytt, til å se nye innfallsvinkler, til å lære og vite mer.

Meningsutveksling er viktig, lærerikt og menneskelig. Å opplyse hverandre om forskning og fakta er utvikling og bevegelse. Å være uenige lærer vi av.

BARNETS BESTE

Barnets beste drukner når alt fokus ligger på den voksne som ikke tåler å bli snakket til. Vi skal ikke tåle dømmende, nedsettende og respektløse ord, men vi må tåle å være uenige og å få råd til hvordan å bli bedre. For å fokusere på barnets beste, ja, da må vi noen ganger sette vekk stoltheten og gjøre jobben.

Vi er vel alle medlem av en gruppe og to på facebook, og her en dag var det en mor som lå ut et innlegg hvor hun søkte råd. Rådene kom, noen var kanskje litt mer kontante enn hva som hadde vært nødvendig, men de aller fleste var fine, opplysende og lærerike råd. Det som skjedde var at mor valgte å slette sitt innlegg.

Det dreide seg her om en mor som fikk råd som var motstridende i forhold til hvordan hun til nå hadde valgt å håndtere situasjonen – og jeg kan tenke meg at dette var sårt å høre. Tross det så håper jeg at selv om hun valgte å beskytte seg selv ved å ta ned innlegget, at hun i etterkant allikevel klarte å ta inn over seg de råd hun fikk – for det var gode råd, fra mennesker som virkelig prøvde å hjelpe.

Det blir selvsagt synsing fra min ende, hva som egentlig var grunnen til at mor valgte å fjerne sitt innlegg, men det er nærliggende å tro at det er vanskelig å høre at «alle» råder til å gjøre annerledes. Like fullt skildrer dette eksempelet så godt en annen side av utfordringen. Det ble snart lagt ut et nytt innlegg, hvor en annen mor bemerket at det nevnte innlegget var fjernet og hvordan «mor» kunne blitt møtt annerledes. Jeg tenker at det er viktig å tenke seg om før en snakker, men det er også viktig å ikke tenke så lenge at du ikke rekker snakke. Vi kan ikke kontrollere hvordan andre mennesker vil reagere på det som blir sagt, helt uavhengig av hvordan det blir sagt. Det handler like mye om at vi må gå i oss selv å tåle og lytte, tåle å legge stoltheten til side og lære noe nytt. Dette krever trening og noen år på baken, men det er fullt mulig å få til. Vi må ikke slutte å snakke!

ENDRING

Jeg jobber for å endre samfunnets holdning til søvntrening og skrikekur. Men når jeg ser hvordan dette «respekteres» og aksepteres som en forelders valg på lik linje med babymat på glass eller hjemmelaget mat, så bidrar det til å opprettholde samfunnsholdningen om at babyer lider av søvnproblemer som skal fikses med søvntrening. Det bidrar til å ta vekk alvoret rundt søvntrening. Vi må snakke høyt – om nærhet, respons, tilknytning og tillit. Vi må snakke om samsoving. Vi må snakke om forskning som viser at søvntrening er skadelig. Vi må snakke om at vi tør være den nye normen. Hvor barnets behov kommer først. Hvor å amme i søvn, sove i samme seng, sove på samme rom, respondere på hver en gråt  – er det nye normalen. Vi må opplyse og vi må være stolte. Vi må forstå og ikke dømme. Vi må lære oss å igjen lytte til instinktene som alltid vil fortelle oss hvordan vi best mulig kan ta vare på våre barn !

 

Jeg risikerer å trakke på noen føtter, jeg risikerer sårende ord, men jeg synes det er viktigere å si ifra, for da risikerer jeg også endring og takknemlighet! Jeg tror at for å skape en endring må du være den selv. Barnet er ikke vår eiendel. Barnet fortjener verdighet, trygghet og respekt, uansett. Det er aldri en forelders rett til å frata sitt barn dette. La oss sammen lytte til hverandre, la oss skille mellom de som vil oss vondt og de som prøver å hjelpe. La oss tørre å ytre vår mening, la oss tørre å være den nye normen. La oss hjelpe hverandre til å vite bedre!

 

“Do the best you can until you know better.

Then when you know better, do better.”

—Maya Angelou.

Translate »
27 Shares
Share via
Copy link
Powered by Social Snap