Redd for å miste

Den har vært der i hele dag, men jeg merker at du er mer plaget nå.

39, 1 viser den digitale skjermen. Jeg kjenner det knyter seg i magen.

Jeg vet jeg ellers ikke hadde vært bekymret. Selv om du er den minste i flokken, er du også den tredje, og den usikre, vonde følelsen i magen kommer ikke lenger like fort.

Men nå står jeg altså her og ser på deg og kjenner bekymringen sette seg i magen. På grunn av litt feber og en gutt som viser tydelige tegn til ubehag.

Du smiler tappert, men det er kort vei mellom smil og tårer.

Klokken er leggetid. Jeg legger meg ned ved siden av deg, slik som vi pleier – men alt er ikke slik det pleier i dag. Smil og tilfredshet er byttet ut med ubehag og uro. Melken har ikke sin vante søvndyssende effekt og du har det ikke godt.

Jeg setter meg opp og legger deg på brystet. Bysser deg opp og ned og det tar ikke mange sekundene før øyelokkene glir tungt igjen.

Jeg lytter til pusten din. Puster du fortere enn du pleier?

Det er godt å se deg hvile. Jeg kjenner det kjølige luften roe ned den varme feberhuden.

Jeg vet du er sterk. Men jeg er allikevel urolig for hva som er årsaken til at kroppen din jobber så hardt.

Jeg har selv kjent på den såre halsen og en dalende almenntilstand med hodeverk og smerter de siste dagene.

Men hva det er får vi ikke svar på nå. Vi kan bare vente.

Jeg hater all usikkerheten som preger den nye hverdagen vår. Vi har virkelig nå fått kjenne på at det finnes ting som er større enn oss selv, og at ei heller vi, her oppe på oljeberget, er usårbare.

Jeg føler meg ikke lenger like trygg. Jeg vet at hjelpen ikke er like nær og at situasjonen er full av usikkerhet og selv utenfor den aller beste helsetjeneste sin kontroll.

Du hviler rolig nå. Jeg kjenner at du er varm, men huden din brenner ikke lenger mot min. Kroppen er rolig og endelig ser jeg at ubehaget ikke lenger tar like stor plass i den lille kroppen.

Nå kan vi bare vente.
Og om hjelpen ikke er like nær, så er den heller ikke langt unna.

Mest sannsynlig, så klarer den lille, sterke kroppen å bekjempe dette helt selv, enten det heter forkjølelse eller corona.

Jeg tror at dette går bra. Innerst inne tror jeg at alt igjen vil blir bra. Det er bare det..

…at jeg er redd. Livredd for å miste.

 

Translate »
338 Shares
Share via
Copy link
Powered by Social Snap