Dine bekymringer forteller meg at du allerede er en god mor.

Bekymrer du deg? Er du redd for å venne barnet til dårlig uvaner, gjøre barnet for avhengig av deg, eller å lage store utfordringer for deg selv om et års tid? Frykter du at om barnet ditt ikke får nok søvn så vil det hemme barnets utvikling? Føler du deg svak som ikke klarer å stå imot barnets gråt? Blir du usikker av alle som forteller deg hva du må gjøre, fordi det er det motsatte av hva du allerede gjør?

Bruker du mye tid på å bekymre deg for at du ødelegger for barnet ditt?

Når barna mine gråter, så reagerer jeg. Jeg hører gjennom gråten om barnet er redd, har vondt eller er frustrert. Det er den plutselige, paniske gråten som jeg frykter mest, men det er den såre, triste gråten som er verst. Når barna mine gråter, med store tårer nedover kinnet, så kjenner jeg på klumpen i brystet og mine egne øyne fylles med vann. Deres gråt gjør meg vondt og kroppen reagerer med å løpe til barnet for å holde dem nært. Holde dem tett inntil, stryke dem over håret og skjerme dem fra verden.

Disse reaksjonene har jeg ikke selv fått bestemme. Disse reaksjonene velger jeg å kalle for instinkt – og det er noe av det viktigste vi mennesker har. De er ment for å rettlede oss, beskytte oss, flykte fra fare eller for å hjelpe oss å ta vare på våre barn.

Jeg hører deg bruke ord som «dessverre», «svak» og «gi etter». La meg få lov å si dette: ALDRI be om unnskyldning for at du lytter til hvordan kroppen din forteller deg at du skal ta vare på ditt eget barn. Vær stolt – for at du er STERK, for at du VET og for at du RESPONDERER.

Jeg hører deg si at barnet «dessverre» er vant til nærhet fra mor eller far ved innsovning. Jeg vil snu dette for deg. Siden dere er hos barnet, nært, ved leggetid, så antar jeg at det er fordi barnet hadde behov for at det ble nettopp slik. Hvordan kan vi tenke negativt om å møte et barns behov? Det er fantastisk at han er vant til å sovne trygt med mor eller far ved sin side.

«Alle» andre har forventninger til ditt barn, det vil du snart merke. Det eneste som er viktig med forventninger er at de er tilpasset barnet. Vi kan ikke forvente mer enn hva barnet er klar til å innfri. Spedbarn er ikke kommet langt nok i sin kognitive utvikling til å kunne «roe seg selv» – derfor kan vi heller ikke forvente dette.

Men til deg, kjære mamma, vil jeg si – ikke føl deg dårlig over noe som er så riktig som å møte barnets behov. Du ER en GOD mor!

Du vil bli utfordret, du vil bli usikker, men lov meg å kjenne etter når det bare er dere to. Føles det riktig – så er det fordi det er nettopp det.

Husk; tilknytning, trygghet og nærhet fremmer selvstendighet. Ingen perioder er for evig – alle faser går over i en ny fase. Det finnes ingen assosiasjon mellom uforstyrret søvn og mental og psykomotorisk utvikling. Ditt barn er unikt og du vet best!

Translate »
48 Shares
Share via
Copy link
Powered by Social Snap