Tøffere å være gutt

Jeg ser på deg og tenker på det ekstra ansvaret jeg har for at du skal kunne leve opp til å bli den du er ment å være. Til å vokse opp som en sterk og trygg voksen. Til å leve opp til alt du har av potensiale til å være. For jeg vet det vil bli tøffere for deg.

Tøffere fordi du er GUTT.

Det er tøffere å være gutt, fordi av de egenskaper gutten fikk tildelt seg i et samfunn hvor kjønn har visse forutsetninger, så fikk ikke gutten følelsene. De var det jenten som fikk. Vent. Gutten fikk ên følelse; sinne. Men å være trist, lei, kjærlig, søt eller redd, de følelsene er jenten forbeholdt.

De er der hele tiden. Alle de faktorene som jobber i mot meg. Andre barn, klesbutikker, voksne i nær og fjern relasjon, leker, tv-program.

Vi er født inn i denne verden som mennesker. Vi har ulikt kjønn, og noen ulike biologiske forutsetninger. Men ut over dette? Helt likeverdige, likestilte mennesker.

Du får til stadighet høre om jenteleker og gutteleker. Klart dette fører til at du tenker tanker som at det er noen leker her som er ment for deg, mens andre ikke. Det er klart det da vil bli vanskelig for deg å allikevel plukke akkurat den du vil ha, når den har merkelapp med jente på. Det er noe som forteller deg at da er den ikke for deg, ikke sant?

Du ser liten variasjon i hvilke klær jentene og guttene i barnehagen har på. Det er et mønster som fort utpeker seg, og som man som lite barn vil passe inn i.

De andre barna lærer deg opp i hva som er passende for gutt og jente, fordi de selv har blitt utsatt for samme stereotypiske muligheter og forventninger.

Ubevisst blir du opplært av bilder og ord til hva som er din plass og til hva som forventes av deg for å kunne passe inn.

Det som er synd og skam er alle de der ute som snakker før de tenker. Som etter gammelt av sitter med sine innbarkede syn på mann og kvinne og ikke har valgt å tenke over hvordan denne måten å behandle barnet på får ringvirkninger for hvem han og hun vokser opp til å bli. Hvordan vi fjerner muligheter som kunne vært, ved å legge skam til i ligningen. Skam knyttet til å ikke passe inn i det du blir fortalt du skal være.

Og så er det de som mener at gutter SKAL være på en bestemt måte – at de ikke er født menneske, men gutt. At det å ha karaktertrekk som er bestemt feminine ikke sømmer seg for det maskuline kjønn.

Det er så vakkert å se små barn leke og utfolde seg, når de enda er for små til å kunne påvirkes og formes. De er likeverdige mennesker som behandler hverandre likt og leker med de samme lekene. De er seg selv og viser et mangfold av følelser og er alt de skal og kan være.

Hva skjer hvis gutten tør? Tør å være seg selv, gå imot forventningene og stereotypen. Ekskludering, blikk, snakk, å stå på utsiden av mengden? Hvilket samfunn er det som ekskluderer individets skjønnhet og oppfordrer til utrydding av individualiteten for at alle skal være like?

Barn mobber for ulikhet. For noe som skiller seg ut. For noe som er annerledes. Burde vi ikke lære barna våre at vi alle er ulike og at det er det som er så unikt og vakkert? At det er det som skaper mangfold og at mangfold er et positivt ord?

Det som kanskje provoserer meg mest, det er når voksne mennesker forteller barnet hva det skal føle. «Det gikk bra». «Det gjorde ikke vondt det der». «Du er stor gutt, det der tåler du». Vet du hva du sier? Tenker du over ordene som kommer ut av din munn og som plantes i et lite barnesinn? Hvordan du lærer barnet til at det skal skjule følelsene sine og bære den vonde, voksende klumpen i magen helt alene?

For meg som mor, så er det så uendelig trist å se. Se på hvordan dere andre mennesker og samfunnet vi lever i, fratar det nydelige, fullkomne barnet mitt, fra sine vakre egenskaper. Jeg beundrer han og er så umåtelig stolt. Men når jeg hører noen trakke på hans nakne, ærlige, åpne sjel som består av hele det menneskelige spekteret – da blir jeg forbanna.

Tross alt og alle som jobber imot, så er det jeg som har den største påvirkningskraften, og jeg skal aldri slutte å se deg for den du er. Og jeg skal heller aldri slutte å fortelle deg at du er god nok, og at jeg alltid skal elske deg for akkurat den du er.

Tenk deg om før du snakker, ord har makt – bruk dem heller til å bygge opp barnets individualitet og unike skjønnhet!

Translate »
108 Shares
Share via
Copy link
Powered by Social Snap