Ikke gå, mamma!

Ikke gå, mamma.

 

Vær så snill å ikke forlate meg her alene.

Jeg elsker å være i armene dine, kjenne lukten av huden din

og tryggheten når jeg legger hodet mitt inntil brystet ditt.

 

Hjertet mitt som dunket så hardt

roer seg til takten av ditt.

 

Hodet som føles så tungt,

og øyelokkene som verker av den tunge søvnen jeg lengter etter.

 

Jeg klarer ikke dette selv, mamma.

Jeg trenger at du er her hos meg og forteller meg at alt skal bli bra.

 

Jeg trenger å føle tryggheten av armene dine.

Se ømheten i øynene dine.

 

Vær så snill, mamma.

 

Ikke bli sint.

Jeg vet ikke hvordan jeg kan fortelle deg hva jeg ønsker,

men du pleier alltid å forstå.

Jeg ser du ikke liker at jeg gråter.

Jeg hører du hysjer og vil jeg skal være stille,

 men mamma, jeg klarer ikke dette selv.

 

Du er streng i øynene dine.

 Jeg vet ikke hva du vil.

 

Du har vært så god mot meg i hele dag. Vi har ledd og kost og jeg elsker når du tuller med meg.

 

Men nå er jeg sliten og vi har sammen funnet sengen min,

med den myke bamsen, og det lune teppet du brer over meg.

 

Men i det jeg føler meg klar for å lukke øynene kan jeg ikke lenger se deg,

 kjenne varmen av hånden din og kjenne den søte lukten av huden din.

 Hvor er du, mamma?

 

Jeg reiser den søvntunge kroppen opp,

bruker sprinklene til å dra meg opp høyt nok til at jeg kan se ryggen din i dørsprekken.

 

Mamma, hvorfor må jeg være her alene?

 Vi er jo sammen hele tiden.

 Ikke gå, mamma. Jeg trenger deg.

 

Jeg blir usikker, redd. Jeg roper på deg, hvorfor hører du meg ikke?

 

Tårene triller nedover kinnet

og jeg blir våt på hånden som klam-holder rundt sprinkelen.

 

Vær så snill, mamma. Hvorfor vil du ikke være sammen med meg?

Translate »
319 Shares
Share via
Copy link
Powered by Social Snap