Hvorfor?

Hvorfor, er alltid et spørsmål når det kommer til søvn.

Jeg klør meg ofte litt i hodet av dette spørsmålet fordi svaret virker å komme til syne allerede i spørsmålsformuleringen. Leggetid er et mareritt, hun hater sengen sin». «Hvordan kan jeg ta kampen, for å få henne til å…». «Hun spenner kroppen idet hun skjønner at det er leggetid».

Jeg tror det som ofte ligger til grunn er at vi i dag ofte glemmer å lytte til barnets og vår egen stemme. Vi er så indoktrinert av samfunnets norm og alt vi «har hørt», at vi er blindet i spørsmål rundt søvn. Vi er så opptatte av forventninger, sammenligning og normer at vi glemmer at vi har et unikt lite barn i armene som trenger at vi ser akkurat dette barnets behov. I tillegg til dette vil det ofte være en dose dårlig selvtillit hos mor som tar overhånd, da hun fort tar på seg ansvaret for at barnet ikke vil sove, og dermed føler hun er den som gjør noe galt. Kjære mamma, det er ikke din jobb å få barnet til å sove, bare å tilrettelegge, støtte og være der for barnet slik at det har de beste muligheter for å få finne søvn. Husk – ikke sammenlign din skatt med andre barn og ikke ha forventninger som han ikke kan leve opp til. Alt du kan gjøre er å være der.

Når man kjemper imot barnets behov er det klart det er vanskelig for barnet. Nærhet og trygghet, mamma og pappa er helt normale biologiske behov. Vi forventer at de små skal sove som voksne, tross de er barn som er helt avhengige av at foreldre støtter og tilrettelegger etter deres behov. Søvnproblem handler ofte bare om at man ikke erkjenner barnets biologiske behov, og så kaller man det heller søvnproblem. Trygghet vokser seg til selvstendighet og det nytter ikke presse barnet inn i noe det ikke er utviklingsmessig klart for. Å sove gjennom natten handler om utvikling. Å sovne på egen hånd handler og om utvikling. Det er mange som snakker om å «ta kampen», men dette handler jo utelukkende om å få barnet til å undertrykke sine biologiske behov. Vi må jobbe sammen med barnet, ikke mot det. På denne måten vil barnet få rom til å utvikle seg i sitt eget tempo på en trygg og god måte.

Det er og det faktum at ofte gjelder denne «kampen» at barnets behov ikke passer inn i samfunns-normen og det skal da kjempes frem en endring. Barnets biologiske behov må alltid komme først og når barnet gir tydelig uttrykk for at det hater sprinkelseng og avstanden den lager mellom barn og forelder (for mange betyr også egen seng regelstyrt respons), da handler det rett og slett om å ikke anerkjenne barnets natur.

Hele dagen har vi vært sammen, men når kvelden kommer skal barn og forelder skilles. Ved det mest sårbare tidspunktet hvor barnet skal være så trygg, så avslappet og så tilfreds at det skal klare å finne søvnen, da skal barnet skilles fra mor og far, og hendene som strekker seg etter nærhet, trøst og kos er det satt en klokke på. Jeg hadde og hatet dette..

Jeg slenger med 3 grunner for hvorfor barn hater sprinkelseng og hva som er alternativet.

  1. Sprinkelseng er ikke normalt for vår art. Vi er det eneste pattedyret i verden som har funnet opp en kunstig anretning for å bortplassere barnet vårt for å sove. Alle andre arter sover sammen.
  2. Når du legger barnet ned i sengen utløses en varsellampe hos barnet. Når du legger barnet ned i sengen utløses fall-refleksen og barnet skremmes til å våkne.
  3. Barnet har ingen kontroll over når det kommer inn eller ut av sprinkelsengen. Barnet er helt avhengig av at noen hjelper seg både oppi og ut av sengen. Sengen kan føles som et fengsel som de på ingen måte kan komme seg ut fra, og de har heller ingen anledning til å selv velge å legge seg ned hvis de blir trøtte og vil hvile.

Alternativet til sprinkelsengen (bortsett fra samsoving såklart) er GULVSENG. Du legger en madrass på gulvet og har herved eliminert bort de tre overnevnte punkt. Du kan ligge sammen med barnet til det sovner. Du kan så velge å trekke deg vekk uten at barnet forstyrres ved noen form for flytting. Sengen er trygg uten mer enn noen centimeter fallhøyde. Gulvsengen vil gjøre søvn tryggere for barnet, da den ikke «fanger» barnet eller skiller det fra mor og far. Genialt, hva?

Kilde: https://sarahockwell-smith.com/2015/06/26/why-babies-hate-cots-and-cribs-and-what-to-do-instead/?fbclid=IwAR1FoDdJAS1be1S5BhxEHCVXRcyGQwfSxy6vwmVO46NclMR0hFELnDerXpM

 

 

 

Translate »
156 Shares
Share via
Copy link
Powered by Social Snap