Trygg favn

Jeg hadde helt andre planer for kvelden. Det er alltid godt med litt ro og stillhet før en ny dag står klar.

Men hosten var sår og jeg visste halsen var vond. Du ville bare hvile, men kroppen ville ikke la deg. Den brukte hver en muskel på den såre hosten. Jeg ville ikke gå fra deg, hvordan kunne jeg.

Jeg tror du finner trygghet i hånden min som stryker deg mykt over håret. Det må være skummelt å kjenne på uroen som herjer i en liten kropp.

Du får et øyeblikks fred og kryper helt inntil.

Vi er nesten ett igjen – du og jeg.

Jeg kjenner den varme feberhuden din mot min og ser ned på den sammenkrøllede lille kroppen som hviler rolig.

Utålmodighet går over i takknemlighet.

Det er ingen steder i verden jeg heller vil være

– enn akkurat her hos deg.

Translate »
88 Shares
Share via
Copy link
Powered by Social Snap