Snill og flink baby

“Er han flink å sove”? “Er han en snill baby”?

Hvorfor er vi så opptatte av barnets soverutine? Hvorfor tror samfunnet at en baby som sover «natten gjennom» er en snill baby?

Å omtale en nyfødt som lite flink eller problematisk fordi barnet ikke lever opp til en absurd forestilling om at man skal kunne få barn uten at det påvirker livet, og da spesielt på nattestid, ja, det er faktisk absurd. Visste du at definisjonen på å sove natten gjennom for et spedbarn er 5-6 timer? Visste du at hyppige oppvåkninger er normalt? Visste du at de aller færreste babyer sover natten gjennom, men at det også er normalt? Leser du tekstene mine antar jeg at du vet dette, men jeg kan allikevel ikke få sagt det ofte nok! Når vi bruker ord som snill og flink for å karakterisere barnets normale atferd legger vi føringer for en uheldig norm hvor vi assosierer det naturlige med noe unormalt.

Din baby, den er verken snill eller flink, slem eller umedgjørlig, den er en baby. Et lite menneske. Som oppfører seg akkurat slik den skal. Å gå rundt med en forventning til baby som overhode ikke er realistisk eller rotet i virkeligheten, det hjelper ingen. Hvis vi velger å få barn, så velger vi samtidig å ta vare på barnet døgnet rundt og å alltid dekke de behov et lite barn har. Et barn har behov dag som natt. Vi kan ikke sette unormal foran normal atferd bare fordi den ikke alltid passer egne behov. Jeg vet ikke hvordan det ble sånn, at vi helt mistet evnen til å se at barnet oppfører seg akkurat slik det er ment fra naturens side og at det er vår viktigste jobb i verden å møte disse behovene.

Barnet ditt har behov, behov bare du kan dekke. Barnet ditt er avhengig av deg. Barnet bruker sin gråt som eneste måte å kommunisere på. Barnet har ingen annen måte å fortelle deg hva som er galt eller hva han trenger. Lytt til barnet ditt, forstå hva han trenger og møt barnets behov. På denne måten vil du få et tilfreds barn som igjen vil vokse opp til å bli en trygg og selvstendig voksen.

Og hvis du er som meg, så har du det til syvende og sist best når barnet ditt har det bra, selv om det kan være kjedelig å amme i timevis, selv om ryggen er sår etter timer i samme stilling for å ikke forstyrre barnet som sover best helt nær, eller fordi det er tungt å være våken når man helst vil sove.

Barnet er nettopp født. Hvorfor skulle noen forvente at han gjør noe på egen hånd? Barnet vet ikke hvordan enda, og det er der vi foreldre kommer inn. Barnet vokser, lærer å få i seg næring, å navigere i en verden utenfor sin mor, får tenner, luftsmerter av et enda underutviklet tarmsystem. Det er vår jobb å trygge barnet gjennom denne overveldende tiden. I ni måneder var mor og barn ett. Barnet har nå mistet sin konstante nærhet til mor, men det er vår jobb å allikevel opprettholde denne nærheten så barnet kan føle seg helt trygg.

De er bare små for en liten periode. Det er tungt å være foreldre. Ikke fordi det er noe galt med barnet, men bare fordi det er tungt. Det er den jobben du noensinne vil gjøre, som vil være tyngst, men også mest verdifull!

Ikke la noen fortelle deg at for mye nærhet, trygghet, ømhet og kjærlighet er unormalt og uriktig, for det er kun barnet ditt som kan fortelle deg hva den er tilfreds med, og en tilfreds baby er det beste bevis vi har på at det vi gjør er RIKTIG!

La oss slutte å legge så mye press på barn og foreldre i forhold til søvn. La barnet få tilpasse seg verden i sitt tempo uten å bli stemplet som det motsatte av snill og flink. La oss være ærlige om at det er tungt av og til, ikke bare for mor og far, men for barnet også. La oss huske på at småbarnstiden også er så uendelig verdifull.

Når barnet ditt bare vil være nær og nekter slippe taket – stopp og kjenn etter hvor verdifull DU er!

 

 

 

Bilde lånt fra https://www.facebook.com/beyondsleeptrainingproject/

Translate »
10 Shares
Share via