Min kropp

Man skulle tro det var unødvendig å si, men det er det altså ikke: en graviditet gir deg ingen rett på min kropp. Den voksende magen gir deg ingen rett til å mene og kommentere. Den gir deg ei heller noen rett til å strekke ut en hånd for å klappe meg på magen.

Det er helt tydelig klare grenser for å både ta på hverandre og å kommentere vekt og fasong utenfor en graviditet. Disse spillereglene endres ofte for den gravide og man skal plutselig finne seg i å bli målt både opp og ned med påfølgende kommentarer på både størrelse, sammenligning eller vekt. At noen i tillegg finner det greit å legge en hånd på magen din, vil føles like unaturlig for mange som de plutselige kommentarene på hvordan kroppen din ser ut.

Det er både fasinerende, spennende og fantastisk å ha et barn som vokser på innsiden. For meg er det en ydmyk oppgave å kunne få lov å oppleve dette. En graviditet oppleves ulikt fra kvinne til kvinne. Det er de som trives med å gå gravid og de som gleder seg til de kan få  kroppen sin tilbake.

Jeg er helt klart en av de som synes en graviditet er en fin opplevelse og nyter denne underveis. Det er klart at det er dager hvor man savner at kroppen bare var sin egen, og det er dager/uker, hvor det er tungt å være gravid, men allikevel elsker jeg å kjenne på den meningsfulle og ydmyke jobben og opplevelsen det for meg er å gå gravid.

Når det er sagt, så er det for meg, som for mange andre, vanskelig når du ikke lenger kjenner din egen kropp igjen i speilet. Det skjer store endringer under graviditeten, som vi kvinner ikke har noen råderett over. Dette vil føre til at det kan komme faser hvor man ikke kjenner seg komfortabel i egen kropp og det kan føre med seg såre følelser, tross den naturlige og vakre reiser du og kroppen din gjennomgår.

Det er allikevel en ting og synes det er ukomfortabelt å møte sin egen kropp i speilet. Det er noe helt annet når mennesker, kjente som ukjente, også skal kommentere. Når du får høre at magen er veldig liten eller altfor stor. Hvordan vekten er for stabil eller har økt for mye. For sårende kommentarer kommer i alle fasonger. For noen er det vanskelig å legge tilstrekkelig på seg, for noen stiger vekten urovekkende fort. For noen føles magen for liten, og for noen føles den altfor stor. I et samfunn opptatt av sammenligning og medisinske skjema som skal følges, så er det fort gjort å føle at man ikke ser helt “riktig” ut. Når man er gravid, er man hormonell, ekstra sårbar og alltid bekymret for den lille i magen. Det er lett å finne noe å bekymre seg for.

Det er derfor det da er ekstra sårende, og ekstra provoserende(?), når andre mennesker, også skal mene noe. Når de trakker over de grenser som gjelder for alle andre, og tillater seg selv å kommentere de sårbarheter vi alle går og bærer på, gravid eller ei.

Vi er alle perfekte akkurat slik vi er. Ingen er like og det er heller ikke meningen. Alle utvikler seg ulikt, har ulike gener, selvbilde og interesser, så hvorfor skal alle gravide sammenlignes etter en mal som ikke eksisterer, eller tåle at andre mennesker plutselig mener noe om kroppen sin?

“Er du sikker på at det bare er en inni der”? Ja, for magen er visst så stor, at det minst er plass til to. Vet du hva, det er faktisk et levende menneskebarn som skal ha plass inni der, sammen med en morkake som også tar ganske stor plass, så hvis du ser for deg at det var plass til to der, så lurer jeg på om du kanskje sov i mattetimen.

“Magen din er jo så liten, jeg var mye større”, eller “er du sliten allerede, jeg jobbet helt til dagen før termin”. Men kjære deg, alle er ulike! Trenger vi si mer?

Min personlige favoritt er nok vektoppgangen. For å kommentere at noen har gått opp i vekt, det er da en fryktelig unødvendig ting å si! Hvorfor må du fortelle meg at jeg har gått opp i vekt? Jeg er klar over det, men det er faktisk helt naturlig og viktig for å kunne ta vare på barnet som vokser inni der.

Og så et lite avsnitt dedikert til hånden på magen? FY, så ukomfortabelt dette er. At mennesker tar meg på skulderen går greit, men når det plutselig lander en hånd på magen føles det bare som om noen trakket over en grense som de burde vite å holde seg bak. For om det vokser en baby inni der, så er det fremdeles min kropp du sitter og tar på. Derfor, vær så snill, SPØR, og ikke bli overrasket om du får et nei.

Gravid eller ei – du har ingen rettigheter over min kropp. Kommentarer som du selv ikke ville like å få, vil sannsynligvis ikke jeg som gravid like noe bedre.

Translate »
15 Shares
Share via