Plutselig stod jeg på scenen. Den var stor, og det var bare jeg som fylte den. Foran meg hvilte mikrofonen i stativet. Alle seteradene foran meg lå tomme. Luften i rommet ventet på at stemmen min skulle fylle den.
Tonene fra pianoet brøt stillheten. Jeg begynte å synge. Forsiktig.
Hun stoppet meg – ba meg gi alt.
På nytt strømmet tonene fra pianoet, og jeg startet igjen. Følelsen var nå en annen. Jeg var klar.
Stemmen var kontrollert, men uten båndet av hemninger denne gangen.
Jeg fant kraften nederst i magen og stemmen bar hele veien til bakerste rad. Det fantes ingenting annet enn den neste strofen, og følelsen jeg opplevde i øyeblikket er vanskelig å sette ord på. Jeg var hel. Lykkerusen var altoppslukende.
Kombinasjonen av å være uredd og trygg, gav meg mot til å synge slik jeg ønsket, og følelsen var fantastisk. Jeg ønsket bare å gjøre det igjen, og igjen.
Jeg tok med meg skryt fra sanglæreren og fra de som møtte meg utenfor salen.
Jeg følte meg fantastisk. Dette var drømmen min og for et øyeblikk hadde jeg fått røre ved den. Minnet har satt seg fast i hjertet mitt.
Jeg hadde en skolelærer som også lærte meg å spille piano. Han ba meg ofte om å synge til. Han lot meg også kjenne på drømmen min og skapte trygge opplevelser og øyeblikk. Jeg kunne sitte der, spille og synge slik jeg alltid hadde ønsket, for så å kjenne på følelsen av å være god nok. Følelsen av å bli sett, skinne i eget lys, gav en varme i sjelen som bare er et fjernt minne fra en annen verden.
Det er mennesker man møter gjennom livet, noen opplevelser man får, som blir hos deg for alltid. Disse periodene, stundene og øyeblikkene hvor det var mennesker som fremhevet det beste i meg, er noen av de mest lykkelige øyeblikkene i mitt liv. Følelsen av å være god nok er en grunnstein som er helt nødvendig for å tørre og leve.
Er det en ting jeg har tatt med meg som jeg virkelig ønsker at mine barn skal sitte igjen med fra sin barndom, så er det å være god nok. Å kjempe mot følelsen av å aldri være nok er en vond og tung kamp, som aldri kan vinnes.
Jeg kan bare håpe at mine barn møter mennesker som vil utfordre dem til å være den beste de kan være.
Jeg håper jeg kan lære dem å gi slipp på menneskene som vil holde dem tilbake, og forhåpentligvis bidra til å la dem føle seg sett og verdige til å sette sine fotavtrykk her på jorden.
Som mor er det mitt ønske å se lyset til mine barn skinne så sterkt som mulig. Alle mennesker fortjener å føle seg gode nok. Å leve opp til sitt fulle potensiale er nødvendig på veien mot tilfredshet og øyeblikk av lykke, tror jeg.
For mine barn, ønsker jeg at de skal kjenne på lidenskap, mot og trygghet. Jeg ønsker at de gjennom å føle seg gode nok kan røre ved drømmene sine og kjenne seg viktige. At det betyr noe at akkurat de, er den de er. Jeg håper de vil ha mennesker i livene sine som driver dem fremover, for å nå sine mål og for å fylle ut seg selv.
Jeg håper at ved å elske ubetinget, vise min genuine interesse, beundring og stolthet, så vil dette hjelpe dem på vei.
Mitt største ønske for dere tre, er at dere får muligheten til å bli, alt dere er ment å være.
