Babyshower

Har du noen gang vært på et babyshower? Kanskje har du hatt et selv, eller kanskje har du vært i et som var arrangert for en venninne?

Graviditet, barn og fødsel er tema vi kvinner ofte har mye å si om. Og hvem liker ikke å prate om egne erfaringer og mimre tilbake til denne spennende tiden. På et babyshower blir jeg allikevel ofte sittende igjen med inntrykk av at det er de mødre som alt har fått barn som dominerer samtalen. Det finnes så mange råd, erfaringer og historier som skal deles og fortelles. Det blir lite tid til overs til den blivende mor, som sitter på andre siden av bordet og enda ikke vet. Lite rom for hennes opplevelse, hennes forventning og hennes historie.

Det kan være skummelt å høre fødsels-historier. Det kan være overveldende å lytte til barseltid med renselse, smerter og tårer. Det kan være frustrerende å få råd man aldri ba om.

Jeg vet selv hvor fint det kan være å tenke tilbake og hvor engasjert man blir i egne opplevelser. Det er fint å dele og utveksle erfaring.

Men oppi vår egen opplevelse, så er disse timene sammen til ære for den blivende mor. En hyllest til henne som nå skal bli mor for første gang. Det mange av oss allerede har gått igjennom har hun enda til gode å se frem til. La oss derfor bruke denne stunden til å lytte. Til å la henne få anledning til å stille spørsmål. Til å la henne kjenne på sin egen opplevelse og styre sitt eget inntak av informasjon.

La henne få rom til å dele sin historie med oss.

Hvorfor?

Hvorfor, er alltid et spørsmål når det kommer til søvn.

Jeg klør meg ofte litt i hodet av dette spørsmålet fordi svaret virker å komme til syne allerede i spørsmålsformuleringen. Leggetid er et mareritt, hun hater sengen sin”. “Hvordan kan jeg ta kampen, for å få henne til å…”. “Hun spenner kroppen idet hun skjønner at det er leggetid”.

Jeg tror det som ofte ligger til grunn er at vi i dag ofte glemmer å lytte til barnets og vår egen stemme. Vi er så indoktrinert av samfunnets norm og alt vi “har hørt”, at vi er blindet i spørsmål rundt søvn. Vi er så opptatte av forventninger, sammenligning og normer at vi glemmer at vi har et unikt lite barn i armene som trenger at vi ser akkurat dette barnets behov. I tillegg til dette vil det ofte være en dose dårlig selvtillit hos mor som tar overhånd, da hun fort tar på seg ansvaret for at barnet ikke vil sove, og dermed føler hun er den som gjør noe galt. Kjære mamma, det er ikke din jobb å få barnet til å sove, bare å tilrettelegge, støtte og være der for barnet slik at det har de beste muligheter for å få finne søvn. Husk – ikke sammenlign din skatt med andre barn og ikke ha forventninger som han ikke kan leve opp til. Alt du kan gjøre er å være der.

Når man kjemper imot barnets behov er det klart det er vanskelig for barnet. Nærhet og trygghet, mamma og pappa er helt normale biologiske behov. Vi forventer at de små skal sove som voksne, tross de er barn som er helt avhengige av at foreldre støtter og tilrettelegger etter deres behov. Søvnproblem handler ofte bare om at man ikke erkjenner barnets biologiske behov, og så kaller man det heller søvnproblem. Trygghet vokser seg til selvstendighet og det nytter ikke presse barnet inn i noe det ikke er utviklingsmessig klart for. Å sove gjennom natten handler om utvikling. Å sovne på egen hånd handler og om utvikling. Det er mange som snakker om å “ta kampen”, men dette handler jo utelukkende om å få barnet til å undertrykke sine biologiske behov. Vi må jobbe sammen med barnet, ikke mot det. På denne måten vil barnet få rom til å utvikle seg i sitt eget tempo på en trygg og god måte.

Det er og det faktum at ofte gjelder denne “kampen” at barnets behov ikke passer inn i samfunns-normen og det skal da kjempes frem en endring. Barnets biologiske behov må alltid komme først og når barnet gir tydelig uttrykk for at det hater sprinkelseng og avstanden den lager mellom barn og forelder (for mange betyr også egen seng regelstyrt respons), da handler det rett og slett om å ikke anerkjenne barnets natur.

Hele dagen har vi vært sammen, men når kvelden kommer skal barn og forelder skilles. Ved det mest sårbare tidspunktet hvor barnet skal være så trygg, så avslappet og så tilfreds at det skal klare å finne søvnen, da skal barnet skilles fra mor og far, og hendene som strekker seg etter nærhet, trøst og kos er det satt en klokke på. Jeg hadde og hatet dette..

Jeg slenger med 3 grunner for hvorfor barn hater sprinkelseng og hva som er alternativet.

  1. Sprinkelseng er ikke normalt for vår art. Vi er det eneste pattedyret i verden som har funnet opp en kunstig anretning for å bortplassere barnet vårt for å sove. Alle andre arter sover sammen.
  2. Når du legger barnet ned i sengen utløses en varsellampe hos barnet. Når du legger barnet ned i sengen utløses fall-refleksen og barnet skremmes til å våkne.
  3. Barnet har ingen kontroll over når det kommer inn eller ut av sprinkelsengen. Barnet er helt avhengig av at noen hjelper seg både oppi og ut av sengen. Sengen kan føles som et fengsel som de på ingen måte kan komme seg ut fra, og de har heller ingen anledning til å selv velge å legge seg ned hvis de blir trøtte og vil hvile.

Alternativet til sprinkelsengen (bortsett fra samsoving såklart) er GULVSENG. Du legger en madrass på gulvet og har herved eliminert bort de tre overnevnte punkt. Du kan ligge sammen med barnet til det sovner. Du kan så velge å trekke deg vekk uten at barnet forstyrres ved noen form for flytting. Sengen er trygg uten mer enn noen centimeter fallhøyde. Gulvsengen vil gjøre søvn tryggere for barnet, da den ikke “fanger” barnet eller skiller det fra mor og far. Genialt, hva?

Kilde: https://sarahockwell-smith.com/2015/06/26/why-babies-hate-cots-and-cribs-and-what-to-do-instead/?fbclid=IwAR1FoDdJAS1be1S5BhxEHCVXRcyGQwfSxy6vwmVO46NclMR0hFELnDerXpM

 

 

 

Norge AS

Tredelingen av permisjonsordningen har berørt de aller fleste av oss. Det viste seg fort at den valgte vinklingen ble mor versus far. Kanskje er det naturlig når det argumenteres med likestilling, men nå er det på tide å løfte blikket.

Mor versus far var aldri problematikken her. En permisjonsordning handler om barnet. Et nyfødt, forsvarsløst barn, som av de som argumenterer FOR tredelingen, er fullstendig glemt.

Likestilling har ingenting i permisjonsordningen å gjøre.

Permisjonsordningen er nå lagt opp med intensjon om å «kreve» lik behandling for ulike situasjoner – dette er DISKRIMINERING. «Når det ikke tas hensyn til kvinners særlige behov ved diskusjonen om deling av permisjon, er dette i realiteten direkte diskriminering på grunn av kjønn, og i strid med vår norske Likestillingslov» – Gro Nylander/Helga Aune

Det er noen som her har fullstendig misforstått likestillingsbegrepet, og nå er det på tide at vi kommer oss videre fra et argument som er fullstendig feilslått.

Når man er ferdig med å være provosert over far som ikke blir «tillatt» sin tid og tilknytning til barnet, mor som er redusert til fødemaskin og biologi og forskning som blir alvorlig undergravd, så er det en ting som blir så tydelig, men allikevel vanskelig å forstå: hvorfor er det ingen som bryr seg om barnet?

For oss som er MOT tredelingen er dette det eneste det noen gang har handlet om. Dette drukner allikevel i opphetede diskusjoner om alle andre tema som permisjonsordningen også berører. Det er klart disse også er viktige å drøfte, men dette må vente. Vente til vi har sikret at barnets behov er ivaretatt av ordningen.

Jeg finner det ubegripelig hvordan vårt opplyste samfunn legger seg på en linje hvor regler og økonomi tilsynelatende kan overstyre biologi. Barnet vi føder inn i denne verden har biologiske behov, som gjennom samfunnsnormen blir overkjørt, gang på gang.

Å sette seg over natur og biologi er å leke Gud. Sterke meninger og posisjoner forandrer ikke forskning og biologiske behov.

Politikerne har nå fratatt familien sin valgfrihet til å selv bestemme hva som er best for sitt unike barns behov, her er det først og fremst barnet som taper. Helse Norge anbefaler foreldre å la barna gråte seg i søvn for “foreldrenes” og samfunnets vinning, tross studier og forskning som forteller oss at dette er skadelig. Bemanningsnormen i barnehagene blir forsvart som god nok, til tross for alle de ansatte som deler historier om uforsvarlige forhold hver dag.

Å være politisk korrekt er en uting, så la meg være det motsatte: mor og far er ikke like. Vi er to ulike kjønn, med ulike biologiske forutsetninger. Barn er ikke maskiner, de krever tilknytning, omsorg, kjærlighet og foreldre som ivaretar deres biologiske behov. Det er ikke galt å snakke opp det vi vet er bra, som amming, tross at det er de som ikke ammer. Det er ikke galt å ikke prestere som en maskin. Det er ikke galt å anerkjenne sin egen innside som av og til skriker etter å bli hørt. Kan vi plante føttene på jorden igjen ett lite øyeblikk og rette blikket innover før vi taper alt vi har bygget opp på veien?

Familiene drukner. Barna våre blir presset som maskiner uten hensyn til maskineriet. Kvinner blir diskriminert og undergravd. Arbeidsgivere som diskriminerer far får gå fri. Forskning blir undergravd fordi den ikke passer inn i «systemet». Barnas behov blir oss fortalt at er brel og bortskjemthet. Graverende samfunnsproblem som skole og barnehage møter lukkede øyne. For hva? Hva er det overordnede målet? Handler alt om at Norge AS skal gå mest mulig sømløst og effektivt rundt på bekostning av sine innbyggere?

Barna våre fortjener bedre enn en dra-kamp mellom far og mor og et samfunn som overkjører behovene til de svakeste og mest forsvarsløse av oss.

Så kaldt og kynisk som samfunnet vårt er nå, er ingenting å være stolte av. Barna våre fortjener bedre enn å bare overleve.

 Utsagn og spørsmål relatert til søvn

Ingen barn er like. Sammenligning vil alltid forverre en allerede usikker situasjon. Du må se ditt barn og finne ut hva akkurat ditt barn trenger av deg. Du kan aldri gjøre noe galt ved å møte ditt barns behov med forståelse, omsorg og respekt. Barnet ditt stoler på at du gjør nettopp dette.

  • hva skal jeg gjøre når barnet mitt gråter etter meg?

At mødre må kjenne på en usikkerhet når barnet gråter etter henne er trist. Her har samfunnet feilet som har lært henne å tvile på egne instinkt. Du skal gå til barnet ditt, HVER gang! Du kan aldri skjemme barnet ditt bort på kjærlighet, omsorg og nærhet! Ser du hvordan barnet roer seg og gråten stilner i armene dine? Kjenner du hvordan mammahjertet ditt varmes opp igjen? Dette skaper et trygt barn og en trygg tilknytning dere i mellom.

  • nå har jeg prøvd en søvnmetode i 4 uker og barnet gråter fortsatt, hva skal jeg gjøre?

Forventninger. Forventningene må alltid samsvare med hva barnet trenger og er klart for. Ingen oppskrift passer for alle barn. Det nytter ikke å presse på med noe som barnet ikke er selvstendig og trygg nok for å håndtere. Barnet har behov, og hvis ikke disse blir ivaretatt, så vil barnet gråte. Legg vekk metodene og se hva DITT barn trenger. Søvntrening ivaretar ikke barnets behov, men presser alle barn inn i samme formel uten sensitive hensyn.

  • barnet mitt klarer ikke finne roen og sovne selv.

Å finne søvnen selv. Dette er det noen barn som klarer (les mer om dette her: https://sarahockwell-smith.com/2014/11/11/the-self-soothing-babies-who-are-not-actually-soothing-themselves-at-all/). Å finne søvnen selv/å roe seg selv er en løgn som er gjentatt så mange ganger at det er blitt sannhet. Å finne søvnen selv er en umulighet for babyer og små barn. Å kunne roe seg selv handler om å kunne regulere følelser, og denne delen av barnets hjerne (den rasjonelle eller analytiske delen) er underutviklet hos små barn. Mange vil argumentere for at de kan lære barnet å finne søvnen selv gjennom søvntrening, mens det i virkeligheten dreier seg om at barnet lærer seg å ikke lenger uttrykke sine behov til mor eller far. Barnet har ikke lært seg å roe seg selv, men å være stille gjennom natten. (Det vil komme et eget innlegg om dette punktet).

  • det er verdt å ta kampen.

Uttrykket “å ta kampen” skulle jeg ønske vi kunne fjerne fra vokabularet. Uttrykket hentyder at å være forelder handler om å kjempe mot barnet. Barnet trenger at dere jobber sammen og at du ivaretar alle behov. Det ligger i ordet “kamp” at barnets behov ikke blir ivaretatt. Er det virkelig verdt det? 

  • barnet er jo bare sint fordi han ikke får det som han vil (i søvnsammenheng).

Nei, barnet er ikke bortskjemt. Barnet verken tester eller manipulerer deg. Barnet prøver å uttrykke sine biologiske behov, på den eneste måten han vet hvordan. Når barnet trenes til søvn og barnet gråter, så er det fordi han prøver å fortelle deg noe. Vær så snill og lytt! Barnet ditt trenger ikke å bli lært å sove, akkurat som han ikke trenger å bli lært hvordan puste, gå eller prate. Barn trenger støtte og trygghet som igjen vil utvikle seg til selvstendighet. Først da, når barnet er blitt selvstendig og trygg nok, vil barnet klare og sovne på egen hånd. Stol på den naturlige utviklingen og ta vare på denne tiden hvor barnet ditt trenger deg helt nær.

 

 

 

 

 

Når hjertene våre møtes

Vi har smilt og vi har ledd.

Vi har delt koser og klemmer.

Bevegelsene er roligere nå og jeg skjønner du er trøtt.

Til slutt legger du deg tett inntil,
jeg kan sverge på at hjertene våre banker i takt.

Jeg vet at du sover.

Det er mørkt i rommet, men lyst nok til at jeg kunne skimte dine smil.

Pusten din er jevn og kroppen rolig.

Som i en vakker symbiose dekkes vi begge av drømmestøv og kjenner øyelokkene bli tunge.

Takknemlig og lykkelig, tett inntil den vakreste jeg vet.

Å dele denne stunden med deg som får hjertet til å verke av kjærlighet er det fineste øyeblikket jeg har hver dag.

I dette øyeblikk, hvor du sovner trygt inntil, så er kjærligheten til deg overveldende mektig.

Jeg blir liggende litt ekstra for å være sikker på å ikke glemme.

Jeg vet det er flest av de årene hvor du ikke lenger trenger mamma like nær.

Jeg verner om disse øyeblikkene og lagrer de i sjelen.

Minner falmer, men jeg håper sjelen vil huske.

Hvis jeg bare ligger her noen sekunder til.

Hvis jeg bare lar hjertet renne over og lar øyeblikket være det eneste som betyr noe.

Akkurat her og akkurat nå.

I løpet av dagen er leggetid da hvor tiden står stille, hvor følelsene får rom og kontakten er uavbrutt.

Det er da jeg kjenner at hjertene våre møtes og alt blir reparert.

Amming – å amme barnet i søvn

(Denne teksten skriver jeg til deg som ønsker å amme barnet i søvn. Til deg som har et barn som ønsker å bli ammet i søvn. Det finnes mange måter å gi barnet trygghet og nærhet, men jeg trenger å skrive disse ordene til deg som føler på en usikkerhet i forhold til å amme barnet ditt i søvn, tross at det er dette som føles riktig for deg og ditt barn).

 

Barnet ditt vil aldri lære seg og sovne alene.

 

Du lager deg bare en dårlig uvane som du vil svi for senere.

 

Har du blitt fortalt at du IKKE bør amme barnet ditt i søvn? Hvis DU har lyst å amme barnet ditt i søvn, så skal jeg fortelle deg hvorfor du nettopp fordelaktig bør gjøre dette.

Ammehjelpen sier dette:

«Det er både normalt, sunt og utviklingsmessig fordelaktig å amme barnet i søvn.

Når barnet suger, frigis hormonet kolecystokinin, som virker søvndyssende for både mor og barn. I tillegg inneholder morsmelk søvndyssende hormoner, aminosyrer og nukleotider, som finnes i høyere konsentrasjon om kvelden og natten. Dette er en fordel når barnet skal etablere en søvnrytme. Morsmelk inneholder mer enn fem ganger mer melatonin (søvnhormon) på natten enn om dagen. Melken virker altså mer søvndyssende på natten.

Å amme i søvn eller i forbindelse med søvn er derfor ikke en dårlig vane. Snarere kan det ses som noe positivt, som kan lette prosessen og hjelpe både mor og barn til mer og bedre søvn. Undersøkelser har dessuten vist at ammende mødre får i gjennomsnitt halvannen time mer søvn i døgnet enn mødre med flaskebarn.»

Gode grunner til å amme ditt barn i søvn

  • Melken inneholder komponenter som hjelper barnet og sovne. Morsmelk er laget for å hjelpe barnet til å finne søvnen, og har ingenting med en dårlig vane å gjøre. Å amme barnet i søvn hjelper barnet til å slappe av og å sovne fredelig.
  • Å amme om natten er det viktigste du kan gjøre for å oppretteholde produksjonen.
  • Etterhvert som barnet vokser og tilbringer lange dager i barnehagen eller er for travel på dagen til å amme, så er det viktig at barnet igjen kobler seg på til natten i forhold til utviklings-helsen. I tillegg skaper dette en fin tilknytning mellom mor og barn som gjerne har vært borte fra hverandre gjennom arbeidsdagen.
  • Det er enkelt! Å amme i søvn blir ofte omtalt som en dårlig vane, men hvis vi skal noen gang snakke om hva som er enkelt, vakkert og naturlig – er det å amme i søvn. Mødre som natt-ammer får også i gjennomsnitt halvannen time mer søvn enn mødre som gir flaske. Mødre som natt-ammer får også sove lenger på morgenen, da barnet kan ammes tilbake til søvn ved tidlig oppvåkning. Ved sykdom eller tannfrembrudd kan søvn være vanskelig, men morsmelken vil hjelpe barnet med lindring og ro.
  • Det finnes ingen bevis for at natt-amming forårsaker hull eller slitasje på tenner. Det finnes derimot forskning som sier noe om at det finnes beskyttende stoffer i melken for å nettopp forhindre hull.
  • Far kan fremdeles legge barnet – etterhvert. For en periode vil det være mor som legger barnet, men etterhvert som barnet blir større vil mor kunne amme i søvn, samtidig som far også kan legge når mor ikke er tilstede.

Slutte med nattamming for mer søvn?

Det er vanskelig å forske på sammenhengen mellom ammeslutt på natt og antall oppvåkninger, men nylig er det gjort en studie som har sett på sammenheng mellom fast føde og søvn. Studien konkluderte med dette: “Et studie (3) undersøgte sammenhængen mellem søvn og fast føde. Studiet fandt, at spædbørn, der blev tilbudt fast føde i løbet af dagen, var  mindre tilbøjelige til at blive ammet om natten, men ikke mindre tilbøjelige til at have opvågninger.”

Den eneste konklusjonen vi i dag kan dra er at avvenning av natt-pupp IKKE er en garanti for en forbedring i oppvåkninger hos barnet.

Å fortsette å amme gjennom natten er ofte den enkleste måten for å komme seg gjennom intense perioder, fordi det hjelper både mor og barn med å finne tilbake til søvnen fortest mulig. Avvenning på natt er derfor ikke noe foreldre bør føle de MÅ gjøre, for å få barnet til å sove bedre. Barnet har nattlige oppvåkninger for mange ulike grunner og ammingen møter mange av disse behovene.

Min egen erfaring

Dette er et tema som betyr mye for meg. Å amme i søvn falt for meg helt naturlig. Barna mine har vist vei og jeg har lyttet. Når jeg tenker på hvordan andre foreldre får sine barn til og sovne uten å amme i søvn, så er det imponerende i seg selv;) Å amme i søvn er enkelt, trygt, naturlig og koselig. Dette er de 4 ordene som beskriver å amme i søvn best for meg.

Enkelt: Jeg tenker så ofte på dette når jeg ligger og ammer og er så takknemlig for at vi kan gjøre nettopp det. Innsovningen går kjapt og er forutsigbart for de små. Ved nattlige oppvåkninger er barnet ammet tilbake i søvn uten at mor egentlig trenger å lee et øyelokk (vi samsover). For ikke å snakke om sykdom – da er amming GULL. Innsovning, hyppige oppvåkninger, smerter, uro – ammingen gjør at vi kommer oss gjennom dette på en skånsom  og mye lettere måte enn hvis brystet ikke hadde vært tilgjengelig. (Ammingen demper også den evige uro for dehydrering ved sykdom, når barnet nekter noen form for annen væske).

Trygt: Å amme i søvn er trygghet for barnet og dekker “alle” behov. For meg som mor gir dette en uendelig lykke, det å kunne gi barnet denne tryggheten spesielt ved leggetid.

Naturlig: For barnet er denne måten og sovne på den biologiske normen. Melken er laget for å hjelpe barnet og sovne og barnet søker brystet når det trenger hjelp til nettopp det. Jeg er helt overbevist om at mine barn er så glad i leggetid som de er nettopp på grunn av denne unntaksløse tryggheten fordi de får følge den biologiske normen.

Koselig: Denne tiden på kvelden, hvor jeg får være så nær. Hvor vi kan stenge alt annet ute og bare være oss to – sammen. Denne tilknytningen ville jeg aldri vært foruten. Det er så uendelig vakkert å se hvordan barnet finner ro og trygghet og er fullstendig tilfreds.

Nattamming er naturlig, trygt og søvndyssende. Vår jobb som foreldre er å gi barnet all den trygghet vi har å gi, og så vil selvstendighet naturlig komme av seg selv når barnet selv er klar for det.

 

KILDER:

https://ammehjelpen.no/

Lenke til studie: https://www.ammenet.dk/wiki/natamning?fbclid=IwAR3-CISS09D2vbeQj1txnbl9W5-ivoUm59Lo-Q0JifUl0z3y068EOpQ5xvU#hvornar-sover-mit-barn-igennem

Natt-amming og tannhygiene: https://www.breastfeeding.asn.au/bfinfo/breastfeeding-and-tooth-decay

https://www.ammenet.dk/wiki/friamning?fbclid=IwAR1hDoT3emUuoiWh_oNUYnyoUX6h0U-feebjyM3DLE_PTGguZ3BxugAz6Hk

9 Reasons you should keep breastfeeding your child to sleep…

Når barnet blir født, har det ett behov; tilknytning.

«Slutt å gråte, det der er ingenting å gråte for».

«Vi blir ikke sinte i dette huset».

«Ikke vær dum».

«Vi snakker ikke om følelser».

Hva er tilknytning?

Tilknytningsomsorg (engelsk attachment parenting) er et begrep skapt av barnelegen William Sears og er basert på prinsippene i tilknytningsteori og utviklingspsykologi. Tilknytning er det sterke, affektive båndet som dannes mellom barn og omsorgsperson. I løpet av de første leveårene (0-3 år) utformes det en indre arbeidsmodell på basis av opplevelser i møte med omsorgspersoner. Foreldre eller andre omsorgspersoner som responderer til barna sine behov (både fysisk og psykisk) på en sensitiv og forutsigbar måte oppfyller også deres behov for å bli hørt og respektert.

Tilknytningsomsorg er en tilnærming basert på omsorg. TiO handler om å åpne seg opp for ditt barns individuelle behov og er en tilnærming og ikke et sett med regler. Prinsippene handler om å respondere og å være sensitiv mot ditt barns behov.

For at barn skal blomstre trenger de å føle seg tilknyttet andre mennesker. Dette kalles en trygg base. Litt forenklet kan man hevde at uten en trygg base bruker barna kreftene sine på å være utrygge i stedet for å utforske verden. De minste barna klarer i utgangspunktet kun å forholde seg til en person de er trygt tilknyttet til, og etter hvert som de modnes vil dette repertoaret øke til å omfatte flere mennesker. Det er disse trygge relasjonene som skaper grobunn for personlig vekst. Dette skaper en del føringer for hvordan man lever med barn.

Tilknytningsomsorg i praksis:

En TiO tilnærming innebærer å både forsøke se barnet innenfra, og forsøke se oss selv utenifra. Dette kan innebære at vi voksne jobber med å være bevisst hvordan vi selv fremstår, og hva vår egen historie og reaksjoner handler om. Dette kan være utfordrende og også innebære at TiO også bidrar til personlig vekst.

 

De 7 prinsippene av TiO, beskrevet av Dr. Sears, er:

 

  1. Nærkontakt og tilknytting mellom barn og foreldrene etter fødsel
  2. Amming
  3. Bæring (som for eksempel med bæresjal)
  4. Samsoving
  5. Forstå og reagere til barnets behov (både fysisk og psykisk), som barnet kommuniserer ved å gråte.
  6. Ikke bruke metoder som feks. “skrikemetoden” til å få barn til å sove.
  7. Balanse, ta vare på deg selv også.

 

I praktisk betydning går dette ut på å møte barnets følelser og behov og å ta disse på alvor. Å være nær når barnet trenger det. Sette seg inn i barnets perspektiv for å forstå situasjonen og håndtere den best mulig. Snakke til barnet med respekt. Anerkjenne og SE barnet for innsats og ikke resultat (unngå skryt som er resultatbasert). Finne løsninger og være på en måte som ikke oppleves krenkende men som ivaretar barnets og den voksnes behov.

I tilknytningsomsorgen er det den relasjonsbevarende tilliten som står i sentrum for alle metodevalg. For de minste barna er dette noen nøkkelmetoder:

  • alltid respondere på gråt
  • mating på barnas signal
  • barnestyrt mattilvenning
  • fysisk nærhet både om dagen og om natten
  • empatisk og ekte kommunikasjon

For eldre barn er dette sentrale element:

  • gjensidig respekt og tillit
  • fredfylt og empatisk kommunikasjon
  • ekte samspill
  • trygge søvnomgivelser
  • naturlige konsekvenser
  • tilknyttet omsorg utenfor hjemmet

I tillegg til alle disse barnesentrerte perspektivene tar også tilknytningsomsorgen hensyn til balansen i familielivet:

  • søskenforhold
  • egenpleie er essensielt
  • parforhold må pleies
  • forhold til ytre familie og samfunn
  • tilknytning og tidsklemma
  • danning av støttende nettverk

Fordeler ved tilknytningsomsorg:

En responderende og sensitiv foreldrestil kan fremme hjernens utvikling hos spedbarn, redusere risikoen for krybbedød, føre til bedre forståelse for barnets mentale og følelsesmessige tilstand, redusere sannsynligheten for atferdsproblemer og fremme sosioemosjonell utvikling, for å nevne noe. Les mer om dette her: https://www.askdrsears.com/topics/parenting/attachment-parenting/7-benefits-ap

Barn uten trygg tilknytning:

Her finnes det to mønstre:

  1. Unnvikende – barnet unngår å vise negative følelser fordi disse ikke er akseptert. Barnet regulerer bort negative følelser og undertrykker dem. Undertrykte følelser vil til slutt komme til overflaten da barnet ikke kan lære seg å regulerer følelser på egen hånd.
  2. Overdrivelse – barn som har utfordringer med følelsesregulering som kommer til uttrykk i form av sinne, liten vilje til å lytte, hjelpeløshet.

Hva er ikke tilknytningsomsorg:

Eksempler på hva som ikke er TiO kan være: skrikekur og belønnningsmetoder. Dette fordi dette dreier seg om atferdsregulering som handler om å korrigere atferd uten hensyn til barnets perspektiv og behov. Tilknytningsomsorg må heller ikke forveksles med fri barneoppdragelse. De voksne bør være tydelige veiledere og gode rollemodeller.

Kilder:

https://www.askdrsears.com/topics/parenting/attachment-parenting

http://www.tilknytningspedagogene.no/tilknytningsbloggen/tilknyttet-oppvekst/146-hva-er-tilknytningsomsorg

https://no.wikipedia.org/wiki/Tilknytningsomsorg

https://www.barnehage.no/artikler/frykt-kan-ligge-bak-atferdsvansker/428738

 

TREDELING I PRAKSIS

Gjennom debatten rundt tredeling av foreldrepermisjon er det en ting som har blitt tydelig – demokratiet stopper i det de folkevalgte har trakket innenfor stortingsdørene.

 Når regjeringen vedtok tredeling av permisjonsordningen ble folkets stemme, retningslinjer og fagfolk overkjørt. Nå når tredelingen skal forsvares tross dette, er det noen argument som går igjen Jeg vil her ta for meg noen av dem for å tydeliggjøre hvordan argumentene blir seende ut i praksis:

 

«Begge foreldre er viktige rollemodeller og viktige for å skape en trygg oppvekst»

  • Det første året har barnet EN primær omsorgsperson som barnet knytter seg til. Dette er i de fleste tilfeller den av foreldrene som har gått svanger, føder og ammer. Det er ikke til barnets beste å få denne personen revet vekk i en alder av 7 måneder.
  • De anbefalte retningslinjene for amming er fullamming til 6 mnd. og delamming til 2 år. Når den ammende mor må tilbake i arbeid ved 7 måneders alder, er det mange barn som enda ikke spiser nok fast føde til å klare seg gjennom en full arbeidsdag.
  • Det er mange mødre som ikke har pumpevennlige bryst, og får da ikke tilbudt barnet morsmelk gjennom arbeidsdagen.
  • Det er mange mødre som har lang reisevei, reisejobb, etc., som gjør at retten til ammefri faller bort.
  • BEGGE foreldre er like viktig, men allikevel har ikke far selvstendig opptjeningsrett til permisjon, og i svært mange tilfeller faller da denne vekk. Og når vi først er inne på likestilling; dette er virkelig et grovt overtramp på likestillingen mellom mor og far.

«Vi øker barnetrygden»

  • Ja, det gjør dere. Dere øker barnetrygden med rett over 80 kroner i måneden. Dere øker også barnehagesatsen med 110 kroner i måneden. Dette vil da utgjøre 30 kroner i minus.

«De som vil følge rådet om fullamming til seks måneder og gradvis innføre fast føde, kan velge 80 prosent lønn og litt flere uker med foreldrepenger»

  • Når det ene alternativet heter 100 prosent lønn og det andre heter 80 prosent lønn og økonomisk ruin for familieøkonomien, så er dette ikke lenger et reelt valg for de fleste av oss – klasseskille.

«Økningen i ulønnet permisjon har ikke sammenheng med den økte fedrekvoten»

  • Dette krever et halvt øye på alle historiene som samles under hash-taggen #permisjonsopprøret2019, for å se alle de mødre som nå tar ulønnet permisjon som en direkte konsekvens av tredelingen.

«Det viktigste med tredelt foreldrepermisjon, er at den ansvarliggjør fedre gjennom den økte pappakvoten, og det gir også en slags trumfkort overfor arbeidsgiver»

  • Til dette som er sakens kjerne for dere, hvor arbeidsgiver er den diskriminerende part, men går fri for noen konsekvens. I stedet for å rette tiltak mot det reelle problemet, lager dere en ordning som dere mener skal fjerne konsekvensen uten å ta hensyn til den bakenforliggende årsak. Hva blir det neste? Skal vi slutte å reparere årsaken til problemet så sant vi kan unngå konsekvensen?

«En Nav-undersøkelse fra 2017 viste at fedre flest ønsket seg lengre pappaperm»

  • Ja, det er klart det er mange fedre som ønsker seg mer tid med barnet sitt, men har dere spurt far om han ønsker dette på bekostning av mor? Har dere spurt far om han ønsker dette på gitt tidspunkt hvor barnet fremdeles er så avhengig av sin primære omsorgsperson og morsmelk som næring?

«Likestilling»

  • Ingen lov kan likestille biologiske ulikheter. Å likestille mor og far under en tredeling av permisjonsordningen undergraver den påkjenning det er for mor å gå svanger, føde og amme.

Dere fratar oss ønsket, glede og ro og bytter det ut med lave fødselstall, bekymring og stress. Dere overkjører de som vet best og argumenterer ignorant og hensynsløst. De fleste politikerne gjemmer seg i skyggene. De som står frem serverer ord som later til å aldri ha hørt spørsmålet. Dere viser en komplett likegyldighet for barnets beste og fører en familiefiendtlig politikk.

Hjertet mitt blør for de barna som blir sendt i barnehagen ved 7 måneders alder, når forskningen viser at det ikke er anbefalt å begynne i barnehage før fylte 2. (Nei, det er ikke alle som har råd til å leve på kontantstøtte og en lønning). Det blør for de mødre som blir tvunget vekk fra sitt barn, som knapt får puste etter alt hun har vært igjennom. Var det noen som spurte barnet om kjønnsroller? For de som vet best hva et spedbarn trenger prøver nytteløst å fortelle dere at i et barns liv så er det stor forskjell på en far og en mor det første leveår, men at barnet trenger de begge på hver sin måte, til riktig tid.

TREDELINGEN ER HENSYNSLØS, den diskriminerer og undergraver mor, den overser barnet og den lager et klasseskille mellom familiene. Tredelingen er i tillegg svært EKSKLUDERENDE da den gjør det umulig for mange familier å få permisjonsordning, rettigheter og retningslinjer til å gå opp i praksis.

Vi trenger VALGFRIHET for å selv kunne tilpasse permisjonsordningen til mor, far og barnets beste.

Å overse biologi i form av fysisk helse og psykiske behov er ikke veien å gå mot et sterkere samfunn.

Å be om unnskyldning før du snakker

Det blir verre og verre å navigere i jungelen av sosiale normer. Krenket og støtt er vi til stadighet. Uttrykket “mammapoliti” blir kastet etter den som ikke snakker andre etter munnen. Det er i det hele tatt blitt en trend å pålegge seg munnkurv eller å be om unnskyldning før man ytrer sin forsiktige mening.

HERSKETEKNIKK

Å fortelle mennesker at de er dømmende, lite tolerant eller respektløs er nærmest blitt en hersketeknikk for å tie andre i hel, og dette er en skremmende utvikling.

La meg ta min kampsak som eksempel; skrikekur. Det er mange som jobber for å opplyse og endre holdning til skrikeur, men dessverre ofte innledet med at det er respektert at foreldre tar sine egne valg. Det er blitt deres rett, fordi vi er blitt skremt fra å si ifra. Det er nemlig ingen som synes skrikekur er greit for noe barn å gå igjennom, uavhengig av hvilke foreldre de har, men det er allikevel noe som gjør at vi skjermer oss med denne lille notisen i forkant, skjermer oss fra hetsen og hatet som ville ha kommet, fordi man la seg opp i hvordan andre oppdrar sine barn. Jeg tror det eneste denne “helgarderingen” beskytter, er skrikekuren selv.

La meg stille deg et spørsmål: hvis du ser en forelder som slår sitt barn, går du da forbi uten å bry deg? Det er vanskelig å vite når en skal “blande” seg og ikke, men jeg tror at i dagens samfunn når det er et så høyt trykk på at alle foreldre vet best for sine barn og det har ingen andre noe med, så er det blitt enda verre. Heldigvis er vi fremdeles drevet av instinkter som gjør at noen tør å si ifra – men altfor mange, står stille på sidelinjen.

IKKE BE OM UNNSKYLDNING FOR Å FREMME FORSKNING

Å fremsnakke noe, betyr ikke at man automatisk snakker ned noe annet. Å fremsnakke noe man brenner for er OK! Å hevde forskning gjør deg IKKE til mammapoliti. For at vi skal kunne snu må vi snakke sammen. Vi må være åpne og ærlige. Vi må utfordre våre tankesett. Hjelpe hverandre med å tenke nytt, til å se nye innfallsvinkler, til å lære og vite mer.

Meningsutveksling er viktig, lærerikt og menneskelig. Å opplyse hverandre om forskning og fakta er utvikling og bevegelse. Å være uenige lærer vi av.

BARNETS BESTE

Barnets beste drukner når alt fokus ligger på den voksne som ikke tåler å bli snakket til. Vi skal ikke tåle dømmende, nedsettende og respektløse ord, men vi må tåle å være uenige og å få råd til hvordan å bli bedre. For å fokusere på barnets beste, ja, da må vi noen ganger sette vekk stoltheten og gjøre jobben.

Vi er vel alle medlem av en gruppe og to på facebook, og her en dag var det en mor som lå ut et innlegg hvor hun søkte råd. Rådene kom, noen var kanskje litt mer kontante enn hva som hadde vært nødvendig, men de aller fleste var fine, opplysende og lærerike råd. Det som skjedde var at mor valgte å slette sitt innlegg.

Det dreide seg her om en mor som fikk råd som var motstridende i forhold til hvordan hun til nå hadde valgt å håndtere situasjonen – og jeg kan tenke meg at dette var sårt å høre. Tross det så håper jeg at selv om hun valgte å beskytte seg selv ved å ta ned innlegget, at hun i etterkant allikevel klarte å ta inn over seg de råd hun fikk – for det var gode råd, fra mennesker som virkelig prøvde å hjelpe.

Det blir selvsagt synsing fra min ende, hva som egentlig var grunnen til at mor valgte å fjerne sitt innlegg, men det er nærliggende å tro at det er vanskelig å høre at “alle” råder til å gjøre annerledes. Like fullt skildrer dette eksempelet så godt en annen side av utfordringen. Det ble snart lagt ut et nytt innlegg, hvor en annen mor bemerket at det nevnte innlegget var fjernet og hvordan “mor” kunne blitt møtt annerledes. Jeg tenker at det er viktig å tenke seg om før en snakker, men det er også viktig å ikke tenke så lenge at du ikke rekker snakke. Vi kan ikke kontrollere hvordan andre mennesker vil reagere på det som blir sagt, helt uavhengig av hvordan det blir sagt. Det handler like mye om at vi må gå i oss selv å tåle og lytte, tåle å legge stoltheten til side og lære noe nytt. Dette krever trening og noen år på baken, men det er fullt mulig å få til. Vi må ikke slutte å snakke!

ENDRING

Jeg jobber for å endre samfunnets holdning til søvntrening og skrikekur. Men når jeg ser hvordan dette “respekteres” og aksepteres som en forelders valg på lik linje med babymat på glass eller hjemmelaget mat, så bidrar det til å opprettholde samfunnsholdningen om at babyer lider av søvnproblemer som skal fikses med søvntrening. Det bidrar til å ta vekk alvoret rundt søvntrening. Vi må snakke høyt – om nærhet, respons, tilknytning og tillit. Vi må snakke om samsoving. Vi må snakke om forskning som viser at søvntrening er skadelig. Vi må snakke om at vi tør være den nye normen. Hvor barnets behov kommer først. Hvor å amme i søvn, sove i samme seng, sove på samme rom, respondere på hver en gråt  – er det nye normalen. Vi må opplyse og vi må være stolte. Vi må forstå og ikke dømme. Vi må lære oss å igjen lytte til instinktene som alltid vil fortelle oss hvordan vi best mulig kan ta vare på våre barn !

 

Jeg risikerer å trakke på noen føtter, jeg risikerer sårende ord, men jeg synes det er viktigere å si ifra, for da risikerer jeg også endring og takknemlighet! Jeg tror at for å skape en endring må du være den selv. Barnet er ikke vår eiendel. Barnet fortjener verdighet, trygghet og respekt, uansett. Det er aldri en forelders rett til å frata sitt barn dette. La oss sammen lytte til hverandre, la oss skille mellom de som vil oss vondt og de som prøver å hjelpe. La oss tørre å ytre vår mening, la oss tørre å være den nye normen. La oss hjelpe hverandre til å vite bedre!

 

“Do the best you can until you know better.

Then when you know better, do better.”

—Maya Angelou.

Å være den som kan gi deg det du trenger

Jeg hører det diskuteres mor og fars beste. All den tiden det stjeler og hvor slitsomt det er.

Jeg elsker denne tiden du og jeg har.

Vi har aldri kjempet du og jeg. Vi spiller sammen, lytter til hverandre og deler denne tiden.

Leggetid er da du trenger meg mest – og jeg er så takknemlig for å kunne være der for deg da.

Du drar meg i armen, mamma kan ikke komme fort nok. Du har ikke lært klokken, men kroppen din vet hva tid er. På samme tidspunkt, hver en kveld, peker du på badet og viser meg vei.

Vi tuller og tøyser gjennom stell og tannpuss – endelig ferdig og klar for kveld.

Du ligger deg ned og venter tålmodig på at mamma skal bli ferdig med nattakos til dere to som betyr aller mest.

Du drar meg inntil og dier med lukkede øyne. Jeg ser at alt nå er bra.

Hva enn det er du har opplevd i dag, så er det ikke noe som plager lenger da.

Det er ikke bare du som slapper av, det gjør også jeg. Et pusterom for mor, gjør godt for både liten og stor.

Å være den som gjør alt godt. Som lindrer “vondter” og en sliten kropp. Den som du har ventet på, som gir deg trygghet og ro nå. Den som kan sende deg trygt av sted, inn i drømmeland hvor du kan hvile tett ved. Aldri ville jeg byttet ut nærhet og tilknytning med deg, for å la søvntrening frarøve oss denne fantastiske fred. Nærhet, trygghet og en så inderlig lykke – kan ingen fortelle meg at er en dumdristig krykke.

Dine bekymringer forteller meg at du allerede er en god mor.

Bekymrer du deg? Er du redd for å venne barnet til dårlig uvaner, gjøre barnet for avhengig av deg, eller å lage store utfordringer for deg selv om et års tid? Frykter du at om barnet ditt ikke får nok søvn så vil det hemme barnets utvikling? Føler du deg svak som ikke klarer å stå imot barnets gråt? Blir du usikker av alle som forteller deg hva du må gjøre, fordi det er det motsatte av hva du allerede gjør?

Bruker du mye tid på å bekymre deg for at du ødelegger for barnet ditt?

Når barna mine gråter, så reagerer jeg. Jeg hører gjennom gråten om barnet er redd, har vondt eller er frustrert. Det er den plutselige, paniske gråten som jeg frykter mest, men det er den såre, triste gråten som er verst. Når barna mine gråter, med store tårer nedover kinnet, så kjenner jeg på klumpen i brystet og mine egne øyne fylles med vann. Deres gråt gjør meg vondt og kroppen reagerer med å løpe til barnet for å holde dem nært. Holde dem tett inntil, stryke dem over håret og skjerme dem fra verden.

Disse reaksjonene har jeg ikke selv fått bestemme. Disse reaksjonene velger jeg å kalle for instinkt – og det er noe av det viktigste vi mennesker har. De er ment for å rettlede oss, beskytte oss, flykte fra fare eller for å hjelpe oss å ta vare på våre barn.

Jeg hører deg bruke ord som “dessverre”, “svak” og “gi etter”. La meg få lov å si dette: ALDRI be om unnskyldning for at du lytter til hvordan kroppen din forteller deg at du skal ta vare på ditt eget barn. Vær stolt – for at du er STERK, for at du VET og for at du RESPONDERER.

Jeg hører deg si at barnet “dessverre” er vant til nærhet fra mor eller far ved innsovning. Jeg vil snu dette for deg. Siden dere er hos barnet, nært, ved leggetid, så antar jeg at det er fordi barnet hadde behov for at det ble nettopp slik. Hvordan kan vi tenke negativt om å møte et barns behov? Det er fantastisk at han er vant til å sovne trygt med mor eller far ved sin side.

“Alle” andre har forventninger til ditt barn, det vil du snart merke. Det eneste som er viktig med forventninger er at de er tilpasset barnet. Vi kan ikke forvente mer enn hva barnet er klar til å innfri. Spedbarn er ikke kommet langt nok i sin kognitive utvikling til å kunne “roe seg selv” – derfor kan vi heller ikke forvente dette.

Men til deg, kjære mamma, vil jeg si – ikke føl deg dårlig over noe som er så riktig som å møte barnets behov. Du ER en GOD mor!

Du vil bli utfordret, du vil bli usikker, men lov meg å kjenne etter når det bare er dere to. Føles det riktig – så er det fordi det er nettopp det.

Husk; tilknytning, trygghet og nærhet fremmer selvstendighet. Ingen perioder er for evig – alle faser går over i en ny fase. Det finnes ingen assosiasjon mellom uforstyrret søvn og mental og psykomotorisk utvikling. Ditt barn er unikt og du vet best!

Translate »